Når konvensjonell viten ikke er nok

Som terapeut bruker jeg min viten om muskler, knokler og bindevev når jeg arbeider med mine pasienter, dog med en litt annen innfallsvinkel enn en fysioterapeut, kiropraktor eller massør siden vi kraniosakralterapeuter jobber ut fra en noe annerledes forståelse av hvordan vi kan hjelpe kroppen som helhet best. Ofte trenger jeg ikke å bruke annet enn vanlig anatomikunnskaper for å kunne hjelpe mine pasienter, men hva gjør man når det ikke er nok?

Det er ikke uvanlig at noen kommer til meg etter en bilulykke eller lignende fordi, selv om de egentlig ikke har blitt hårdt skadet, de rett og slett ikke blir bra. Deres tidligere terapeuter har gjort akkurat det som burde være nødvendig ifølge vitenskapen, men deres kropp reagerer ikke positivt på behandlingen de får. I slike tilfeller starter jeg ofte med å gjøre “rare ting i lufta” og så skjer det plutselig en endring i pasientens kropp og kroppen begynner å respondere på behandling slik at jeg kan begynne å bruke de mer vanlige metodene vi kraniosakralterapeuter er opplært i. Denne artikkelen er skrevet for å forsøke å formidle hvordan man kan forstå hva som skjer.

For de av mine lesere som er vant å forholde seg til den strenge fysiske definisjonen av energi, kan det være greit å vite at jeg i artikkelen bruker ordet energi i betydningen Qi/Chi/Prana som først og fremst omfatter den subjektive følelsen av energistrømninger i kroppen og om vi føler oss “fylt av energi” eller ikke.

Østlig tankegang – aura og chakra

En del av mine pasienter har erfart å ha fått god hjelp av aura-behandling hos andre terapeuter før de kommer til meg. For disse er det helt naturlig at terapeuten også jobber med god avstand til pasientens kropp og har derfor ofte ikke behov av noen forklaring på hva aura er.

Aura kan beskrives en følelse av energifelt rundt oss. Et bilde vi kan bruke for å få en første forståelse av hva auraen rundt hvor kropp er, er å sammenligning den med atmosfæren rundt jorden som har ulike egenskaper avhengig av avstanden til jorden. Det er en gradvis overgang mellom de ulike lagene i atmosfæren og høyden på de ulike lagene er ikke konstant. Det er strømninger i og mellom lagene, noen ganger voldsomme, som ved en kraftig orkan. Andre ganger kan et lag i et område bli så uttynnet at det blir som et hull i laget, som det vi kaller “hull i osonlaget”. Ulike tradisjoner har kommet fram til ulike måter å beskrive de ulike lagene i rundt vår kropp, og de har kommet fram til ulike måter å beskrive hvordan energien inne i vår kropp beveger seg langs energibaner og i områder hvor disse måtes – chakra. På samme måte som atmosfæren og det som skjer i atmosfæren er avhengig av jordens elektromagnetiske felt – så avspeiler auraen også kroppens chakra-system. Samtidig er det slik at auraen også påvirker chakrasystemet.

Når jeg hos enkelte av mine pasienter må starte med å arbeide langt utenfor kroppen (i auraen), er min følelse som oftest at det er “noe” som må frigjøres før pasienten blir i stand til å ta i mot hjelp, og at det blir for voldsomt om jeg forsøker å berøre kroppen for å gjøre dette. Dette “noe” er vanligvis det vi kaller energicyster.

 

Kraniosakralterapi – energicyster

Energicyster er et begrep vi, som er utdannet innen Upledgerskolen i kraniosakralterapi, bruker for å forklare hvordan en voldsom hendelse kan gi oss tilsynelatende uforklarlige problemer i ettertid uten at det er en påvisbar skade. Forklaringsmodellen vi bruker er at når vi slår oss går det, helt naturlig, en kraftbølge igjennom kroppe som gradvis sprer seg til bølgen er oppløst. Hvis kraften er for sterk, blir noe fysisk skadet, kanskje brekker vi et bein. Noen ganger, i følge vår arbeidsmodell, blir deler av en slik kraftbølge “fanget” i kroppen og vil i ettertiden fungere som det vi kaller en energicyste.

Navnet energicyste bruker vi fordi dette ikke er en kroppslig skade, kun en energetisk forstyrrelse, og cyste fordi det befinner seg i et avgrenset område. Jeg opplever disse ofte som et område i kroppen som virker forvirret. Pasienten har vanligvis ikke noen klare plager eller symptomer akkurat her, men de føler kanskje at de ikke har noe bra kontakt med dette området. Når slike energicyster slipper har derfor pasienten ikke sjeldent bare en følelse av å bli mer hel. Vi har alle mange slike energicyster og våre kropper klarer fint å leve med disse, men noen ganger er en energicyste så forstyrrende at det virker som den holder hele oss som gissel.  Du kan lese mer om disse i min artikkel om fastlåste hendelser.

I de tilfellene hvor en energicyste virkelig hindrer oss til å bedre, er vi ofte overfølsomme, kanskje med en indre dirring, og mangler ofte evnen til å slappe av. Mange opplever at kroppen hele tiden er i forsvarsmodus. Energicysten fungerer som en enormt kraftig orkansenter i vår kropps atmosfære – auraen. Siden all direkte behandling bare fører til overreaksjon, ikke endring, må jeg da starte med å forsøke å akkurat komme i kontakt med ytterkanten av cysten på en slik måte at energien som sirkulerer i den kan slippe fri og begynne å bevege seg harmonisk sammen med resten av kroppens energisystem.   I denne situasjonen jobber jeg ofte via auraen. Først når slike cyster har sluppet taket kan vi begynne å arbeide med den fysiske kroppen.

 

Tid, ikke press

For å kunne frigjøre de virkelig forstyrrende energicystene må møtet mellom energicysten og meg være så “perfekt” at det kun er mulig å få til dersom jeg klarer å være tilstrekkelig nøytral. Siden mange som er i gruppen jeg skriver artikkelen for, er sårbare på en slik måte at de må bruke ren viljekraft for å kunne stå i både behandlingssituasjoner og i møte med andre mennesker, hender det at vi må starte med grensesetning. Hvis din underbevissthet får mulighet til å oppleve at du kan sette grenser for meg, hit, men ikke lengre – uten at det betyr at jeg føler meg avvist eller at behandlingen avbrytes – behøver du ikke lengre å undertrykke det i deg som skriker “Nei!”.  Da kan vi starte å samarbeide med dine forsvarsmekanismer. Når denne tryggheten er tilstede pleier vi å få gjort mye i løpet av en time selv om vi hele tiden jobber mykest mulig. Jeg skriver mer om dette i min artikkel om nøytral tilstedeværelse.