Fordøyelseskanalens nervesystem (ENS)

Vi tenker gjerne at forskerne nå vet det meste om kroppen vår, men mye ny viten har kommet på mange områder de siste årene. Det viser seg at det langs fordøyelskanalen vår finnes et eget nervesystem som kan fungere mer eller mindre uavhengig av sentralnervesystemet, ofte kalt for “the second brain” – spørsmålet er om det ikke egentlig er vår første hjerne.

Se for deg en primitiv ormlignende skapning.  Stort sett består dette dyret av en inngang hvor maten kommer inn, en fordøyelseskanal/tarm og en utgang. For å styre dette fordøyelsessystemet trenges et nervesystem, men siden det ikke har behov av å gjøre kompliserte bevegelser, har det ikke behov av en hjerne. Nervesystemet til dette dyret består av et nettverk av nerveceller som sørger for at fordøyelseskanalen fungerer som en enhet, næringstoffer blir tatt opp og avfallstoffer blir skilt ut. Trolig vil dette systemet også klare å reagere på det som befinner seg ved inngangen og streve mot det dyret ønsker å få tak i, og forsøke å unngå ubehagelige ting. Jeg ser for meg at vi først har fått utviklet dette nervesystemet, så har sentralnervesystemet blitt bygd rundt dette systemet under evolusjonen.

Gliaceller, nervetransmittorer  og blod-tarm-barrieren

Fordøyelseskanalens nervesystem (ENS – enteric nervous system) finnes fra spiserøret ned til endetarmen. Det kommuniserer med nervesystemet, men kan fortsette å fungere selv om vagusnerven er skadet. Foreløpig har forskerne slått fast at det er to hovednett av nerver i fordøyelseskanalens nervesystem:

  • Auerbach’s som først og fremst er knyttet muskellagene langs fordøyelseskanalen
  • Meissner’s som først og fremst er knyttet til slimhinnene

I tilegg finnes det gliaceller som ellers i kroppen bare er kjent fra hjernen kyttet til disse nervene. Disse cellene hjelper og styrer nervecellene og deres synapser. Mange nervetransmittorer, som seratonin og dopamin, finner vi også her. Det finnes en “blood-gut-barrier” som tilsvarer “blood-brain-barrier”. På samme måte som barrieren som hindrer uønskede molekyler å bevege seg fra blodet til hjernen, finnes det en barriere rundt tarmen som hindrer uønskede molekyler å bevege seg inn i blodbanen.

Vagus nerven går til hjerte, lunge og  alle organer i bukhulen, mens ENS (fordøyelseskanalens nervesystem) omgir bare spiserøret, magesekk og tarmene

Erfaringer med ENS og kraniosakralterapi

Den viktigste praktiske erfaringen vi har opparbeidet med fordøyelseskanalens nervesystem er at det kan holde på gamle reaksjonsmønstre. Typisk er at vi som voksne fremdeles bærer med oss magesmerten vi opplevde når vi var redd for å gå på skolen som barn. Dersom vi får ENS til å slippe slike mønstre vi ikke vet at vi bærer med oss, skjer det ofte endringer i vårt forhold til våre liv og til vår kropp. Det virker som om en del pasienter som det tidligere ikke har vært mulig å nå inn til med kraniosakralterapi begynner å reagere positivt på behandling etter at vi har vært i kontakt med ENS.