Del 2 av artikkel: I dybden, om kraniosakralterapi
Min personlige reise inn i kraniosakralterapien
Når jeg skriver denne artikkelen så er det fordi jeg ønsker å fortelle litt om hva det er med denne terapiformen som er så viktig for meg. Fra min oppvekst i Lyngen i Troms har jeg på min egen kropp lært at naturens krefter alltid har vært nærværende, du kan ikke overse disse. Du kan ikke late som om snøfokken som slår som ispiler mot ansiktet, myggsvermene, døden eller 
midtnattsol ikke eksisterer. Om du sier at naturen er noe du kan kontrollere så er jeg ikke enig. Selv om vi kan påvirke våre naturlige omgivelser så kan vi aldri kontrollere den. Vi kan høste av naturens overflod eller vi kan ta med makt de siste restene som utarmer vårt eget livsgrunnlag. På samme måte er det med vår kropp, vi kan samarbeide med den, men vi kan ikke tvinge den når dens egne krefter arbeider i en annen retning.
Elektroingeniør var min første utdannelse. Her fikk jeg både forståelse for hvordan verden kan beskrives som mekaniske krefter, som hvilke krefter er i sving når noe er i bevegelse eller bråstopper, hvordan er det mulig å beregne at noe som bygges faktisk blir stående, eller hvordan sette sammen en maskin som fungerer. Jeg lærte hvordan styring og beslutninger kan omskrives til et sett av regler, eller med annet ord et dataprogram, hvordan elektrisitet og elektromagnetiske felt kan styres for å føres dit kraften trengs, til å skape varme eller få ting til å skje som å drive en motor. Min karriere som ingeniør stoppet egentlig som et resultat av en påkjørsel noen år tidligere hvor jeg, bortsett fra et leddbånd som gikk av i et kne, overhode ikke hadde blitt skadet. Men nå nektet mine øyne å jobbe mot dataskjermer.
Noen år senere hadde jeg tatt en akupunktør utdanning og hadde startet å jobbe ved Qi-Gong instituttet i Oslo hvor de hadde spesialisert seg på behandling av nakkesleng og lock-foot (låsning i foten som gir oss feilstilling). Øyeproblemene mine hadde blitt adskillig bedre etter at jeg hadde fått behandling for nakkesleng fra påkjørselen, kraniosakralterapi hadde jeg begynte å studere ved Upledger instituttet, massasje ved Axelssons Body Work School. Jeg høstet mye viktig erfaring i møtet med pasienter som ofte hadde fått sitt liv snudd på hodet etter tilsynelatende små uhell og som det etablerte helsevesenet ikke kunne hjelpe.
Hvor er jeg nå? Jeg arbeider som kraniosakralterapeut her i Oslo og får utviklingen av fagretningen i Norges Natureterpeuters Hovedorganisasjon. Resten av artikkelen handler om hvordan kraniosakralterapien har utviklet seg og hva jeg selv synes er viktig sider av terapiformen. I mitt virke er den rene kraniosakralterapien integrert med alt jeg har lært fra andre kilder, som kunnskap om mekanikk sammen med lærdom om muskel-og skjelettsystemet fra massasjeskolen og forståelse av hvordan kroppens elektromagnetiske felt sammen med viten fra den tradisjonelle kinesiske medisinen. Dette er en av de store styrkene til kraniosakralterapi slik den ble utviklet av John Upledger. Den er en selvstendig terapiform som fungerer helt greit ut fra seg selv, men samtidig gir den oss terapeuter et verktøy til å bruke all vår kunnskap som en enhet og ikke stykkevis og delt.