Vage artikler og ingen forskningreferanser?

Vage artikler og ingen forskningreferanser?

Kanskje du lurer på hvorfor jeg i mine artikler ikke skriver hvilke lidelser og plager jeg har erfaring med? Eller kanskje er du en av de som ikke forstår hvorfor vi behandlere som kommer inn under lov om alternativ behandling ikke skriver om forskningsresultater? Svaret på begge spørsmålene er Markedsføringsloven.

Forskning og Markedsføringsloven

Markedsføringsloven har et absolutt forbud mot henvisning til forskning i markedsføring av alternativ behandling av sykdom. Vi som har levd en stund, husker hvordan enkelte behandler misbrukte forskning i sin reklame før dette ble forbudt – derfor er jeg ikke uenig i at det bør finnes begrensninger. Men, slik forbudet praktiseres i dag, er den problematisk.

Begrunnelsen til at vi terapeuter ikke får nevne forskningsresultater, er at det kan gi inntrykk av at det fins bevis på at behandlingsmetoden fungerer. Dette er helt uavhengig av om det faktisk finnes sterke bevise på at en behandlingsmetode kan fungere generelt eller for enkelte lidelser, eller om det bare er enkeltresultater som virker lovende. Dette forbudet praktiseres så strengt at en representant for Forbrukerombudet, i et møte med bransjen, ikke kunne svare på om en lenke på en terapeuts nettsted til NIFAB eller RESF kan bli felt. Jeg har likevel valgt å lenke til RESF da det vil være umulig for NAFKAM å drive forskning ut fra dette registeret uten tilbakemeldinger fra pasienter.

NAFKAM er et nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, og har det nasjonale ansvaret for forskning på og informasjon om alternativ behandling. NIFAB er NAFKAMs nettportal for formidling av forskning og fakta om alternativ behandling – som skal gi helt nøytral, forskningsbasert informasjon. RESF er NAFKAMs Register for eksepsjonelle sykdomsforløp hvor pasienter kan melde inn sine erfaringer, om de mener at de har opplevd en forbedring, eller forverring, som de ønsker at forskerne skal kunne ta del i.

Så, hvem lider av et absolutt forbud? Pasienter som søker informasjon og som ikke kan finne fram i jungelen av forskningsresultater fordi vi terapeuter ikke kan videreformidle interessante lenker? Terapeuter, som i møte med de såkalte skeptikere blir angrepet for at vi ikke kan vise til forskning, og som faktisk har et lovforbud mot å henvise til forskning i alle sammenheng som kan tolkes som markedsføring?

Jeg vil gå så langt som å påstå at dette forbudet, slik det blir praktisert i dag, er et demokratisk problem. Så lenge vi terapeuter kan risikere å bryte loven selv om vi diskuterer forskning på private facebooksider eller andre sammenheng som ikke er direkte en del av vår praksis, er vi kneblet i den offentlige debatten! Jeg støtter begrensninger som hindrer misbruk av forskningsresultater som del av markedsføring, men ikke at terapeuter blir tvunget til å være tause om et så viktig tema som forskning.

Kraniosakralterapi er en av de terapiformene som ikke er lette å forske på fordi behandlingen ikke er basert på diagnosetenkning og det finnes, så langt jeg kjenner til, svært lite forskning som vi terapeuter anser som relevant. NAFKAM, og andre, arbeider blant annet med å skreddersy forskningsmetoder som tar utgangspunkt i hvordan pasienten opplever behandlingen, i stedet for klassisk forskningsmetoder som tar utgangspunkt i om en spesiell behandling har effekt på en spesiell diagnose. Det skal bli spennende å se om dette arbeidet gir frukter!

Vage artikler

En annen av begrensingene i Markedføringsloven, er at det er en lang liste over ord vi rett og slett ikke har lov til å nevne, derfor vil du som pasient, ikke få opp en lang liste med treff over terapeuter eller terapiformer som har erfaring med disse plagene:

  • allergi
  • artrose
  • beinhinnebetennelse
  • brannskader
  • bursitt
  • diabetessår
  • facialisparese (ansiktslammelse)
  • fibromyalgi
  • frozen shoulder
  • golfalbue
  • hodepine
  • isjias
  • karpaltunnel syndrom
  • lumbago
  • prolaps
  • rosacea
  • senebetennelse
  • tennisalbue
  • tinnitus
  • whiplash
  • astma
  • bihulebetennelse
  • candida
  • endometriose
  • halsbetennelse
  • helvetesild
  • hjerte- og karsykdommer
  • hypertyreose (høyt stoffskifte)
  • hypotyreose (lavt stoffskifte)
  • impingement syndrom
  • impotens
  • infertilitet (kvinnelig og mannlig)
  • kronisk utmattelsessyndrom (CFS)
  • lavt – eller høyt blodtrykk
  • leukopeni
  • migrene
  • musearm
  • myalgisk encefalopati (ME)
  • nevralgi
  • paralyse (lammelser)
  • plagiocefali (skjevt hode)
  • pollenallergi
  • prolaps
  • runners knee
  • Schlatters sykdom
  • slimposebetennelse (bursitt)
  • spenningshodepine
  • tennisalbue
  • urinveisinfeksjon.
  • ørebetennelse

Listen ovenfor er sammensatt av to liste hentet fra Forbrukerombudets markedsføringsveileder.

Hva kan vi si? Forbrukerombudet vil at vi bare skal bruke disse, og tilsvarende intetsigende begrep:

  • rygg- og nakkeplager
  • mage- og tarmproblemer
  • stive muskler
  • problemer/plager/vondt/smerter
  • fordøyelsesplager
  • tretthet/slapphet
  • nedsatt immunforsvar
  • psykiske plager

Med andre ord, du kan ikke regne med at du kan gjøre et søk på nettet etter det som plager deg og finne relevant informasjon om terapeuter som har erfaring med nettopp dette siden vi har ikke lov til å fortelle deg det på våre nettsider!