Tannleger tar seg av de konkrete sykdommer i tenner og tannkjøtt. Mangler vi tenner, sørger de for at vi har tenner nok til å tygge og bite. De retter opp kjeve bit og sørger for at våre smil ser bra ut. Behøver da andre grupper av behandlere å tenke på tanngarden vår?
De ulike terapiformer utenfor autorisasjonsordningene har sine egne arbeidsteorier som beskriver sammenheng mellom tenner og resten av kroppen. Disse søker å forklarer hva terapeutene møter på en slik måte at behandlerne kan finne at en betent tannrot, for eksempel, gir symptomer et helt annet sted i kroppen. I slike tilfeller anbefales som oftest pasienten å oppsøke sin tannlege for å få undersøkt denne tannen grundig. I andre tilfeller gjør teoriene at de kan hjelpe en pasient som har tannplage uten påviselig årsak – som når noen med en isende tann får hjelp av akupunktur eller soneterapi.
Følsomme og sterke
Vår opplevelse av våre tenner varierer nok ganske mye. Har vi friske tenner så opplever vi nok først og fremst hvor hårde og sterke de er, men har du tenkt hvor utrolig følsomme de er når du biter? Hvis du biter i noe som er for hårdt for din tann, er det fare for at tannen blir skadet. Likevel gjør vi det nesten aldri fordi følsomheten gjør at vi avpasser styrket i bittet til det vi skal bite i – så lenge våre tenner er friske og har det bra. Hvis en eller flere av våre tenner har mistet sin følsomhet, eller om vi har smerter når vi biter, gjør det noe med hvordan vi beveger kjeven. Kanskje bruker vi stort sett vare den ene siden av kjeven når vi biter, kanskje får vi over tid tannskader fordi vi biter for hårdt.
Tenner sett ut fra kraniosakralterapi
Har vi fått oss en smell, uansett om det er fysisk eller psykisk, kan kroppen bære med seg det vi pleier å kalle en energicyste – det vil si, kroppen er ikke skadet, men likevel er det noe som forstyrrer den i et begrenset område. Hvis terapeuter ikke finner en fysisk årsak eller vi ikke blir bedre av deres behandling, kan det skyldes at det er en slike forstyrrende energicyster som trenger å løsnes før kroppen kan ta i mot annen hjelp. Les gjerne mer om dette temaet i min artikkel Fastlåste indre og ytre hendelser. Hvis det gjelder en enkelt tann er det ofte fordi den har fått et slag. En tann i overmunnen kan ha fått et slag fra en tann i undermunnen hvis vi har fått et slag mot haken. I enkelte tilfeller kan en energicyste ha oppstått under en tannbehandling. Slipper energicysten, «kroppsminnet fra hendelsen», letter da gjerne også alle kroppslige problemer vi har som skyldes at vi fremdeles bærer med oss denne hendelsen.
Overkjeven
I helseskjemaet jeg bruker, spør jeg om tannregulering og bro. Grunnen til at dette er at den delen av overkjeven som tennene sitter i, består av en knokkel på høyre og en på venstre side (høyre og venstre maxilla). Alltid når to knokler møtes er det bevegelighet mellom disse. Noen har leddflater fordi bevegelsen er stor, som kneet. I hodeskallen er det stort sett lite bevegelighet og de ujevne møteflaten mellom knoklene kalles for suturer. Underkjeven består kun av et bein og kjeveleddet forbinder dette beinet med resten av hodeskallen.
Kroppen blir lite påvirket dersom suturen mellom høyre og venstre overkjeve holdes sammen på en bra måte av en tannregulering, bro eller lignende. Har vi derimot uflaks og dette ikke er tilfelle, kan det i enkelte tilfeller gi store ubehag i hele resten av kroppen. Når jeg har møtt pasienter med dette problemet, har det vært fordi sammenbindingen mellom de to sidene har blitt satt på plass når knoklene i hodeskallen av en eller annen grunn har vært forskjøvet, for eksempel rett etter at pasienten har fått et slag mot hode eller vært i en ulykke. Hvis jeg mistenker at noe slikt er tilfelle, ber jeg pasienten om å snakke med sin tannlege. Jeg tror ikke dette er noe utbrett problem siden det er bare rundt 5 tilfeller jeg har møtt under hele min tid som terapeut.
Med litt uflaks kan vi få et lignende problem om vi slår oss i ansiktet eller hodet. Knoklene i overkjeven kan da bli presset opp og inn imot kilbeinet (sphenoid) og bli, mer eller mindre, fastklemt på en slik måte at de ikke klarer å løsne av seg selv når vi er i bevegelse. Da kan vi få tilsynelatende uforståelige plager i ansiktet, hodet, nakken eller resten av kroppen. Noen ganger oppstår også plager vi opplever som psykiske. Dette har vi nok alle opplevd en eller annen gang etter et fall. Heldigvis, etter en stund pleier det å løsne av seg selv fordi vi har vært i bevegelse. Den vanligste årsaken jeg finner for stram muskulatur i nakken, er at knoklene i overkjeven trenger litt hjelp for å komme helt fri fra en slik fastkilt posisjon.
Kjeveleddet (TMJ) og underkjeven
Selv om mange sliter med kjeveleddsproblemer, som kjevespenning, er det sjeldent jeg arbeider med selve kjeveleddet. Som oftest løser problemet av seg selv når jeg jobber med andre deler av kroppen. Det skyldes at våre to kjeveledd er avhengig av tilstanden til høyre og venstre tinningsbein (temporalis) som er knoklene underkjeven møter i leddflatene. Hvis vi har en skjevhet i kroppen, for eksempel på grunn av et skjevt bekken eller et smell mot hodet, kan det gjøre at underkjeven ikke møter tinningsbeinene på samme måte i begge kjeveleddene og derfor blir bevegelsene i leddene ikke harmonisk når vi tygger. En lignende effekt møter jeg inn i mellom hos de som har plager på grunn av nakkesleng, les gjerne mer om det i min artikkel Sensoriske muskelforstyrrelser?
Hvorfor vannbilde i artikkel om tenner?
Mens tenner i utgangspunktet er hårde men viser seg likevel å være være veldig følsomme, er vann mykt men kan fremtre som veldig hardt slik alle som har opplevd en mageplask vet.