Når vi er pasienter blir vi også forbrukere av helsetjenester. Som alle andre forbrukere kan vi ta hensyn til hva som er best for miljø og klima når vi velger behandlingsform. Avhengig av hva som feiler oss, kan vi enkelte ganger velge ganske fritt uten at det går utover vår helse. I andre tilfeller må vi stole på at helsevesenet gir oss den beste behandlingen vi kan få samtidig som de gjør det de kan for å ta hensyn til miljøet.
Vårt samfunn skal nå omstilles til sirkulær økonomi og vi forbrukere skal kunne ta de rette valgene med hensyn til miljø og klima. Dette for å bremse klimaendringene, minske forurensning og redusere tapet av naturmangfold – men også for at det skal bli nye grønne arbeidsplasser. I denne artikkelen belyser jeg noen ulike sider av å tenke på bærekraft også når det gjelder vår egen helse.
Helsevesenet, eller ta sjanse på at det går bra?
Hvis vi bare ser på forbruk av ressurser og miljøbelastning og glemmer, for et øyeblikk, hvorfor vi har sykehus og resten av helsevesenet, er helsevesenet dessverre en stor miljøsynder fordi de krever avanserte bygg, medisiner, forbruksmateriell og mye transport. De fleste terapeuter utenfor autorisasjonsordningene trenger minimalt med ressurser for å behandle sine pasienter og forurenser nesten ikke. Men, så enkelt er det ikke, du må som pasient også ta hensyn til hvem som kan gi deg helsehjelpen du trenger.
Hvis du mistenker at du har brekt hofta, bør absolutt helsevesenet bli ditt førstevalg. For å unngå risiko for kroniske smerter og varig nedsettelse av din evne til å bevege deg, trengs det undersøkelser som krever mye av jordas ressurser, både på grunn av maskinene som trengs og selve bygget de befinner seg i. Undersøkelsen kan vise at det rekker med lite ressurskrevende behandling, kanskje bare hvile. Den kan også vise at du trenger en operasjon – med alt forbruk som følger med dette. Bedøvelse, smertelindring, antibiotika og andre medisiner må produseres. Når disse skilles ut fra din kropp, starter de sin ferdi gjennom avløpssystemet. Innholdsstoffene i noen av medikamentene blir nedbrutt slik at de ikke blir et problem, mens andre påvirker det biologiske mangfoldet i elver og hav som .
Hvis du derimot velger å ikke la deg undersøke og behandle av helsevesenet når du mistenker et hoftebrudd, gambler du med din egen helse. Kanskje viser det seg at du bare slo deg kraftig, da vinner miljøet på at du ikke søkte legehjelp. Hvis det derimot vister seg at hofta ikke blir bra av seg selv, kan resultatet på sikt bli mye verre, ikke bare for deg selv, men også for miljøet, fordi behandlingen i ettertid ofte er mer krevende og fordi din livssituasjon kan bli endret slik at du selv må ta valg som er mer miljøbelastende. Hva blir de langsiktige økte belastningene for miljøet om du blir avhengig av transport til jobb, hvis du tidligere har gått eller syklet?
Helsevesenet arbeider hele tiden med omstilling til fordel for klima og miljø. Deres arbeid starter med selve bygget som vist i denne Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter. Det finnes lignende styrende dokumenter for ulike sider av driften. De arbeider for at innkjøp mer miljøvennlig og for gjenbruk der det er mulig. Fordi dette er en stor sektor, er alle forbedringer de får til i retning av mer bærekraftig utvikling viktige – som denne artikkelen fra forskning.no viser: Plastsøppla fra Norske sykehus
Helsevesenets tilbud, eller alternative behandlingsformer?
Kraniosakralterapi, og de fleste andre terapiformer som ikke er en del av helsevesenet, er veldig lite ressurskrevende i forhold til behandlingsformene helsevesenet tilbyr. Som kraniosakralterapeut trenger jeg tilgang til et rom med en behandlingsbenk, stoler og nødvendig kontorutstyr. Det eneste engangsmaterialet jeg bruker er benketrekk samt hansker hvis jeg arbeider via innsiden av pasientens munn. Det er mine hender og min kunnskap som er verktøyene jeg trenger for å hjelpe mine pasienter. Hvis vi bare sammenligner forbruket av ressurser under en enkelt behandling hos meg med en enkel behandling innen helsevesenet, vil den derfor alltid være mer miljøvennlig fordi allerede kravene til behandlingslokalet vil være større. Men, selvsagt er ikke regnestykket så enkelt.
Hvis en pasient kan bli så bra, eller bedre, av behandling hos meg som hvis vedkommende fikk behandling innen helsevesenet, vil det i de fleste tilfellene være mer miljøvennlig å komme til meg. Hvis en person må komme til meg en gang i uka i et år, men vil klare seg med to besøk på et legekontor og en medisinkur – vil fordelen av det lave forbruk ved behandling hos meg kontra på legekontoret, lett bli spist opp av økt forbruk i forbindelse med behandling hos meg.
Hvis du som pasient får helsehjelpen du trenger av den behandlingen jeg gir deg som kraniosakralterapeut, er det ofte blant den mest bærekraftige og miljøvennlige behandlingen du kan få, men ikke alltid. Du må, for totalt å vurdere hva som er best ut fra et miljøperspektiv, også vurdere hva du bruker av ressurser for å komme til behandling hos meg.
God helse gir best bærekraft
De av oss som kommer aller best ut av en vurdering av ressursforbruk i forbindelse med å få behandling, er selvsagt de som ikke trenger behandling. Mye av det vi kan gjøre i hverdagen for at vi skal ha det bra med oss selv og vedlikeholde, om ikke forbedre, vår helse, er mer bærekraftig for miljøet enn å behandle et helseproblem i ettertid. For mange vil det først og fremst si å spise sunn mat og holde seg i passende bevegelse. Noen trenger kanskje å unngå spesielle mattyper eller tilsetningsstoffer, andre bør kanskje sørge for å få spise mer allsidig. For de mest skrøpelig av oss er kanskje en daglig tur rundt kvartalet for å holde seg i best mulig form, andre må kanskje trene styrke to ganger i uka for at ryggen skal fungere bra. Livssituasjon og stress er ofte ikke lett å gjøre noe med, men har vi det bra – skal det mer til for at vi får helseproblemer.
HVA BETYR UTTRYKKENE
Sirkulær økonomi er et begrep som har blitt mer og mer brukt de siste årene, men tankegangen som ligger bak begrepet er ikke ny. Målet er at mest mulig av de tingene vi kjøper skal kunne gjenbrukes av andre når vi ikke lengre trenger dem, eller at de kan bli råvarer til nye produkter slik at minst mulig behøves å kastes. En del av dette er å gå bort fra å tenke på det vi kaster som avfall men som en ressurs. Det er også en retur fra kjøp-og-kast kulturen til slik vi levde for noen ti år siden, ting skal kunne repareres – og blir reparert. Varer skal bli laget (inkludert innpakking) på en slik måte at minst mulig ikke-fornybare ressurser blir brukt.
Bærekraftig utvikling betyr at vi skal tilfredsstiller behovene vi som lever nå har uten å ødelegge for muligheten de som kommer etter oss skal ha til å tilfredsstille sine behov.