Sensoriske muskelforstyrrelser?

Nakkesleng/whiplash er en medisinsk diagnose. Denne artikkelen handler om min erfaringer fra å behandle pasienter som plages med stiv muskulatur i nakken og andre symptomer fra muskel-/skjelettsystemet. I visse tilfeller mener jeg at dette kan skyldes plutselige forlengelse av muskler som skjer så hurtig at vårt sensoriske system ikke får med seg dette. Situasjonen dette kan oppstå ved kan noengang minne om de som skaper nakkesleng/whiplash – når hodet blir kastet på en lignende måte som når noen smeller med en piske. Jeg støtter på fenomenet jeg beskriver i mange andre tilfeller, som lokalt i muskulaturen mellom to ryggvirvel hos noen som har falt i en trapp og truffet kanten av et trappetrinn. Denne artikkelen handler er skrevet ut fra mine egne erfaringer fra min tid i lock-foot miljøet og senere som kraniosakralterapeut og er først og fremst ment som en inspirasjon til andre terapeuter for at vi skal bli dyktigere til å behandle vanskelig definerbare muskulære plager som ofte blir verre av behandling.

Akutt nakkesleng/whiplash

Først noen få ord i tilfelle du som leser dette akkurat har vært i en bilulykke eller lignende og søker informasjon om du bør kontakte lege eller ikke. Det er bedre å dra en gang for mye til legen enn en gang for lite!

I tillegg til at legen gjør en undersøkelse av deg for å se om du kan ha fått hjernerystelse eller andre alvorligere skader, kan legejournalen bli viktig som dokumentasjon dersom du skulle få nakkeslengsplager eller andre helseproblemer i etterkant av ulykken.

«Nakkesleng» = Sensoriske muskelforstyrrelser?

Som kraniosakralterapeut finner jeg ikke først en diagnoser og så utfører en behandling som stemmer med denne diagnosen. Uavhengig av hva jeg mener er årsaken til plagene, «lytter» jeg til pasients kropp (kjenner hvordan kroppen reagerer på kontakt med mine hender) for å finne kroppens egne prioriteringer. Likevel blir det ofte slik at pasienten og jeg bruker ordet nakkesleng når vi snakker sammen. Dette fordi det er et meget praktisk ord til å beskrive en gruppe situasjoner som svært ofte er udramatiske men som i enkelte tilfeller gir plager i ettertid. Typisk for disse en eller flere raske og ukontrollerte bevegelser av hodet.

Ordet whiplash brukes ulikt i ulike miljøer. Enkelte miljøer vil bare bruke begrepet om bevegelser i nakke og hodet som tilsvarer den vi får når vi sitter fastspent med bilbelte og blir påkjørt bakfra, og da bare om det kan påvises muskel-, nerve- eller leddskade i ettertid. Andre bruker begrepet nakkesleng om alle mulige tilfeller hvor hodet har fått seg en rask sleng og hvor pasienten i ettertid får sin helse eller livskvalitet nedsatt. Det kan være sykkelulykke, trappefall, fall på isen, ørefik eller andre slag mot ansiktet m.m. Svært ofte møter vi terapeuter pasienter som sier at de har en whiplash-skade uten at de har fått bekreftet det som en medisinsk diagnose. I resten av denne artikkelen bruker jeg ordet sensorisk muskelforstyrrelse for ikke å blande dette sammen med den medisinske diagnosen. Det er ikke uvanlig at det er dette jeg finner hos de jeg kan hjelpe av de som kommer til meg fordi de ikke blir bra etter en hjernerystelser.

Et typisk forløp etter et uhell som gir sensoriske muskelforstyrrelser er varierende grad av stivhet i nakke (eller annen kroppsdel)  i et par dager etter uhellet, og så gjerne noen måneder hvor det kjennes ut som alt har gått bra inntil nakkeplager og/eller andre symptomer kommer gradvis. Men det finnes også de som ikke kjenner noe i dagene rett etter en smell, eller som direkte blir varig stive og får andre helseplager.

Det er ikke tvil om at det er mange nakkeslengskader hvor muskler, nerver eller ledd har blitt skadet. I de mest alvorlige tilfeller kan det være veldig nært et nakkebrudd. Denne typen skader må undersøkes og om nødvendig behandles av leger og annet helsepersonell. De fleste som selv opplever at de har nakkesleng har ikke slike klare skader og det er ved disse tilfellene jeg setter likhetstegn mellom nakkesleng og sensoriske forstyrrelser.

Sensorisk forstyrrelse, ikke skade

Kroppen vår er full av sensorer. Musklene våre har sensorer som forteller om de er dratt sammen eller ikke, leddene våre har sensorer som forteller om stilling i leddet og om leddet er presset sammen eller ikke, og så videre. All informasjon fra sensorene sendes opp til hjernen som lager seg et indre kart over hvordan alle kroppsdelene våre har det, hvor de befinner seg i forhold til andre kroppsdeler og hvordan vår kropp forholder seg til omgivelsene. Min arbeidsteori er at noen ganger skjer bevegelsene så fort at dette systemet ikke helt får med seg hva som har skjedd. Hva skjer hvis hjernen etter et slikt uhell får beskjed fra en muskel om at den er stram og den i virkeligheten er slakk? Eller når hodet ikke lengre vet hvordan de ulike nakkevirvlene forholder seg til hverandre? Hjernen vår kan da ikke lengre stole på automatikken og blir nødt til også å bruke deler av vår oppmerksomhet for å holde hodet på plass. Derfor er det et godt tegn på at kroppens problemer etter en slik hendelse som har forstyrret sensorsystemet minker dersom pasienten sier: «Tenk, jeg har klart å være på kafe sammen med flere venner hvor vi lo og snakket, og jeg ble ikke sliten!». Slike utsagn det forteller at den automatiske reguleringen av kroppstillingene fungerer bedre.

Behandling av sensoriske forstyrrelser

Hvordan føles en oppleves behandling av sensoriske muskelforstyrrelser med kraniosakralterapi? Vanligvis ligger nakken (eller området jeg jobber med) i mine hender. Jeg støtter mykt små tendenser til bevegelser i muskulaturen og gir pasientens kropp (og sinn) tid til å både kjenne på kontakten mot mine hender og med seg selv inntil kroppen selv starter å korrigere det sensoriske systemet og kroppens egen automatikk blir bedre i stand til å sørge for rett stilling . Dette er en motsatt type av behandling enn den som gjøres ved manipulasjon hvor terapeuten «flytter» på kroppsdeler slik at de skal bli rett i forhold til det som ansees som den ideelle stillingen. Dersom kroppens sensoriske system allerede er forstyrret, kan slike korrigeringer øke forvirringen selv om stillingen mellom virvlene objektivt sett blir rett og det blir en kortvarig bedring av symptomer. Dersom korrigerende manipulering stadig må gjentas, kan det være at kroppen ikke oppfatter korrigeringen som «rett» på grunn av sensorisk forvirring selv om en del av symptomene minker så lenge korrigeringen holder.

Kjevespenning som symptom

Dersom vi har problemer med å holde hodet og nakken på plass, tar kroppen i bruk alle ressurser den har tilgjengelig for å greie dette. Min erfaring er at ulykker som forstyrrer muskulaturen går mest utover det sensoriske systemet til musklene på fremsiden av halsen (musklene som ligger inntil nakkevirvlene) mens hovedsymptomet er stive og smertefulle muskler på baksiden av nakken. Dersom dette er tilfelle, gir behandling av de stive musklene vanligvis bare en lettelse i symptomene i noen dager, men hvis derimot det sensoriske systemet igjen begynner å fungere bedre i musklene på fremsiden, forsvinner stivheten bak av seg selv.

På fremsiden av halsen har vi et komplisert system av tynne muskler som går opp til tungebeinet som igjen har forbindelser både bak til nakken og til underkjeven. Dersom kroppen stiver av kjeven (kjevespenninger) kan den påvirke dette systemet slik at nakken blir mer stabil. I kraniosakralterapi har vi egne teknikker som brukes ved kjevespenninger og kjeveleddsproblematikk (TMJ-syndrom). Disse bruker jeg svært sjelden fordi kjeveproblemene har en tendens til å forsvinne av seg selv når det de sensoriske forstyrrelser blir mindre.

Vanlige plager

Denne oppramsingen er overflatisk og er bare ment å vise hva jeg mener kan være mekanismene bak disse symptomene som ofte kommer i etterkant av raske rykk i muskulaturen. Felles for alle er at det ofte går i bølger, i perioder er plagene bedre for så å bli ille igjen. Som oftest kan pasienten krysse av for å være plaget av flere av disse, men ikke nødvendigvis tidligere sett disse i sammenheng.

Symptomer Trolig sammenheng
Konsentrasjonsproblemer Kroppens automatiske system klarer ikke å holde hodet/nakke på plass, må bruke deler av sin oppmerksomhet til dette.
Sliten av samtale med mange deltakere
Blir stresset av sanseinntrykk (lyd, lys, lukt)
Overfølsom, klarer ikke stress Dette kan være symptom som mange tar for å peke i retning av psykiske årsak til problemene. Etter min erfaring er det motsatt. De kommer etter hvert pga utslitthet fordi de fleste daglige gjøremål krever mye mer når kroppen ikke kan stole på automatikken
Nervøsitet, sårbarhet o.l.
Stivhet/smerter i nakke Kroppen bruker musklene til å stive av nakken siden sensoriske forstyrrelser gjør at kroppens automatiske system ikke klarer å holde hodet/nakke på plass
Nakkeproblem dagen etter om ikke bruker sin spesiell pute
Svakhet i armer Når vi bruker armene bruker vi også muskulatur som går opp til øvre del av nakken. Dersom nakken er i ubalanse vil det derfor også påvirke armene
Smerter i skuldre, armer og/eller håndledd

Disse plagene kan bli bedre av mange typer behandling (akupunktur, massasje, kiropraktikk m.m.), men kommer hele tiden tilbake så lenge ikke kroppen får kart og terreng til å stemme overens. Dersom de sensoriske forstyrrelsene minsker, blir ofte alle symptomene bedre av seg selv.

Opptrening av muskulaturen

Mange med plager som kommer fra det jeg anser som sensoriske muskelforstyrrelser, får en motvilje mot å bevege seg fordi de erfarer at det er smertefullt eller at de får økte plager etter å ha vært i aktivitet og blir redde for å bli enda dårligere. I tillegg blir ofte bevegelsene ufri og stive. Likevel er det mange som kan trene seg ut av sine plager. Jeg tror det er to ulike mekanismer som gjør det mulig:

  • Trening og bevegelse kan hjelpe det sensoriske systemet til å «finne seg selv».
  • Muskler (eller deler av muskler) som ikke er sensorisk forstyrret blir sterkere og kan kompensere for de delene som fremdeles er forstyrret.

Men, det er også mange som blir dårligere av å trene og som aldri kommer til en terskel hvor symptomene begynner å minke, uansett hvor god hjelp de får av dyktige fysioterapeuter og andre med kompetanse til å gi individuell veiledning og tilpassede treningsprogram. Jeg tror årsaken til dette kan være, enten at de sensoriske forstyrrelsene er så store/mange at kroppen ikke klarer å finne en vei ut av sine problemer, eller at de har usymmetriske sensoriske forstyrrelser. Se også avsnittet om smell vi får i en følelsesladd situasjon.

Når sensoriske forstyrrelser oppstår i en situasjon som tilsvarer en påkjørsel rett bakfra hvor personen sitter rett opp og ned og ser rett fram, vil eventuelle sensorisk forstyrrelse oppstå ganske likt på venstre og høyre side. Dette gjør at ustabiliteten i nakken bare blir mellom fram og bakside. Dersom personen satt med hodet snudd til en side kan det bli en usymmetrisk sensorisk forstyrrelse hvor det er ulike muskler på høyre og venstre side, fremme og bak, som har tatt smellet. Jeg tror at det er i denne gruppen vi finner de fleste som ikke responderer positivt på opptrening.

Smell i en følelsesladd situasjon

Generelt er det slik at dersom vi skader oss i en situasjon hvor vi kan handle aktiv for å unngå eller for å forberede oss før det smeller, skal det mer til for at vi får plager i etterkant enn om vi ikke kan handle eller er helt uforberedt. Samtidig er det slik at om vi opplever sterke følelser (er redd, oppkavet, stresset, sint, forstår ikke hva som skjer) så øker sjansen for at smellet blir sittende i kroppen. Jeg pleier å sammenligne det med fremkalling av bilder (noe vi gjorde før digitalkameraenes tid). Sterke følelser fungerer som fiksering av bildet. Dersom et bilde ikke blir lagt i fikseringsvæske etter fremkalling, falmer bildet raskt. Det er derfor ofte at kraniosakralbehandling etter en slik hendelse ofte starter med å hjelpe kroppen å slippe selve opplevelsen av smellet. Se også artikkelen fastlåste indre og ytre hendelser.

Hvordan oppleves kraniosakralterapi?

Kraniosakralterapi er en myk, men dyptvirkende behandlingsform. Siden vi ikke bruker kraft eller raske bevegelser, behøver du ikke å være redd for at jeg skal gjøre noe du ikke ønsker under behandling. Det er ikke vanlig med ubehag etter en kraniosakralbehandling. Likevel er det slik at enkelte kan få behandlingsreaksjoner, som oftest da at de er slått ut dagen etter, noen i flere dager. Dette er vanligvis pasienter som selv vet at de er ekstremt følsomme for behandling.

Om denne artikkelen
Artikkelen er skrevet ut fra mine erfaringer som kraniosakralterapeut med tidligere erfaringer fra lock-foot miljøet og med bakgrunn som ingeniør. Det finnes mange retninger innen kraniosakralterapi og det er litt forskjell på forklaringsmodellene de bruker. Hvordan de ulike terapeutene velger å forklare kraniosakralterapi vil avhenge av både hvilken retning de tilhører og hvilken bakgrunn den enkelte terapeut har.