Hva gjør vi når et lite barn har falt og slått kneet? Det gamle vidundermiddelet å blåse på kneeet fungerer fremdeles. Denne artikkelen handler ikke om sårstell og nedising, men om hvordan litt omtanke kan hjelpe kroppen ut av det store eller lille sjokket vi opplever når vi slår oss.
I vår mode
rne verden hvor selvstendighet og effektivitet er blant de største idealene forsøker vi ofte å skjule at vi har skadet oss. Har du blitt flau, skammet deg eller blitt sint etter å ha ramlet? Det har vi alle, voksne som barn. Som kraniosakralterapeut finner jeg ofte at de plagene mine pasienter har i dag har sin rot i gamle skader, kanskje en skade som bare var en bagatell. Hvorfor er det slik at vi noen ganger blir ferdig med en slik episode? Ubevisst kan vi forbinde skaden med sterke følelser. Kanskje var det noen som lo, kanskje var jeg opprørt da jeg slo meg. Om du tillater deg å være sårbar i øyeblikket etter at du har slått deg, så kan du kjenne etter hva som har skjedd. Etter å ha brukt et minutt eller to til å undersøke og bevege den kroppsdelen du har slått, kan du, om alt er i orden, glemme skaden og fortsette turen eller aktiviteten. Om du ser at noen andre skader seg og går bort til vedkommende på en trygg og rolig måte og sier “jeg ser at du har slått deg, jeg vil hjelpe deg om du trenger det, dette kommer til å gå bra” så gir du ofte mye større hjelp ved å si disse ordene enn du tror. Våg både å ta i mot og gi hjelp og støtte!
Mange typer skader
Når vi snakker om skader tenker vi først og fremst på sår, blåmerker, brister og brudd, men det er mer som skjer når vi slår oss. Du får et stort eller lite fysisk “sjokk”. Jeg snakker ikke her om den medisinske diagnosen sjokk som en følge av en en alvorlig ulykke (krever øyeblikkelig legehjelp), men den følelsen du får når du vet at du har slått deg,- gjerne før du kjenner smerten. I denne tilstanden som ofte varer bare noen sekunder, er det som vi tar et øyeblikksbilde, alt vi føler “fryser fast”. Vanligvis glir dette over av seg selv når vi kan slappe av, skaden heles og følelsene frigjøres. Omtanke fra andre eller “nødhjelpsmidler” som Rescue Remedy hjelper oss igjennom denne prosessen.
Rescue Remedy
Det kan være lurt å alltid ha en liten flaske eller en tube av denne Bachs blomstermedisinen med på turer. Dette er et uttrekk av blomster som kan kjøpes på helsekostforretninger. Slår du eller ditt barn dere, kan du smøre noen dråper på huden om den er hel, eller ved siden av om det er et sår. Drypp gjerne 4 dråper på tungen. Midlet kan også brukes ved insektstikk og lignende. Ved alvorligere ulykker kan et par dråper Rescue Remedy strykes på hel hud mens vi venter på medisinsk hjelp.
Kraniosakralterapi, en myk men dyptvirkende terapiform
Kraniosakralterapi brukes for å behandle hele kroppen, spesielt er den ofte brukt til behandling av hodeskallen, ryggsøylen og bekkenet. Når jeg behandler ferske hendelser/skader så er det første målet mitt å roe ned kroppen samt å hjelpe kroppen til å slippe det første “sjokket” dersom det fremdeles sitter i. Vanligvis vil jeg arbeide en del på den frie gjennomstrømning av både blod og energi gjennom skadeområdet, noen ganger også med å frigjøre leddflater som har kommet ut av stilling. Siden all behandling foregår på kroppens egne premisser så det er stor variasjon i hva og hvor mye jeg vil gjøre ved en fersk skade.
Husk at kraniosakralterapi ikke kan erstatte legehjelp, søk derfor først lege dersom du mistenker å ha slått deg på en slik måte at du kan ha fått hjernerystelse, beinbrudd eller andre tilstander som krever hjelp eller tilsyn av lege.
Gamle skader er ofte en del av problemet også ved nye skader. En gammel halebensskade kan hindre den frie bevegeligheten av ryggsøylen. Da kan ikke ryggsøylen gi etter og dempe støtet av en fotball i hodet like bra som før du fikk halebensskade. Halebensskaden kan derfor føre til at du lettere får en hjernerystelse. Om du kommer til meg i forbindelse med en gammel hjernerystelse som ikke blir helt bra, skal du derfor ikke bli forbauset om jeg ikke rører hodet men istedet jobber iherdig med halebenet og ryggen.
Eksempler på andre vanlige nye og gamle skadesteder på kroppen er tær og fingre, ankler og håndledd, knær, skulder og nakke. Trappefall resulterer ofte i mange småstøt langs ryggsøylen som hver for seg ikke er så farlige, men sammen kan de gi kroppen et problem. Sykkelfall gir ofte kraftige støt mot brystkassen, hode og ansikt. Slår vi oss i mageregionen kan det påvirke tarmene og indre organer uten at disse blir skadet, i tillegg til at det kan gi ubalanse i magemuskulaturen som senere kan forårsake skjevhet i ryggen eller bekkenet.