Del 5 av artikkel: I dybden, om kraniosakralterapi
Knokkelbehandling
Behandlingen av knokler, som ved all annen kraniosakralterapi, skjer ved hjelp av så liten kraft at pasienter ved første behandling kan ha vansker med å tro at terapeuten har gjort noe som helst, selv om de skulle ha opplevd lettelse i sine symptomer allerede under behandlingen.
Terapeuten får kontakt med de involverte knoklene (eller annet vev) og venter. Når knoklene begynner å reagere på terapeutens tilstedeværelse, støtter terapeuten reaksjonene for å hjelpe kroppen til å fullføre den delen av bevegelsen knokkelen ikke klarer å fullføre selv. Ofte går knokkelen først i gal retning og deretter glir over dit den ønsker å være. Det vi ikke gjør er å bruke vår kunnskap om hvordan det burde være til å tvinge knoklene i stillinger de ikke selv ønsker. Om knoklene selv ikke går inn i den normale posisjonen, skyldes det som oftest at det er noe som hindrer bevegelsen og dette noe må få hjelp først.
Sphenobasilar-leddet, overgangen mellom hodet og nakke og sacrolumbal-leddet
Sammen vedlikeholder ofte disse tre leddflatene ubehagelige tilstander vår kropp er i, og det slipper ofte ikke før alle tre har fått den hjelpen de trenger for å kunne bevege seg fritt. Den første av disse ligger ganske i midten av hodeskallens «gulv», den andre mellom den øverste nakkevirvelen og hodeskallen og den tredje mellom den nederste lendevirvelen og korsbeinet. Smerter i korsrygg er kanskje ikke stort mer enn ubehagelig, mens manglende frihet i overgangen nakke/hodet kan ofte gi hodepine, konsentrasjonsvansker og ubehagsfølelse.
Sphenobasilar-leddet er der mest problematiske av disse tre. Det er det eneste ekte leddet i selve kraniet, et stramt ledd som ligner symfysen som vi har i midten av skambenet (fremme i hoften), og befinner seg mellom knoklene sphenoid (kilbeinet) og occiput (bakhodet). Det er et mønster mellom ulike feilstillinger her og mentale tilstander som går fra lett nedstemthet til aggresjonstilstander. Følelsene kan både være rettet utover, med hat mot verden, eller innover med fare for selvskading eller selvmord avhengig av i hvilken retning leddet er feilstilt. Det er trolig at disse mønstrene skyldes press mot, eller vridninger, av hjernestammen siden denne ligger rett over/bak leddet. Ved personlighetsforandringer som kommer etter slag mot hodet bør derfor dette leddet alltid sjekkes.
Temporalis, kjeveleddet og vagus nerven
Temporalis (tinningsbeinet) er benet som ligger rundt øret og er samme knokkel som fikk Sutherland til å stoppe opp ved fordi den minnet ham om gjellene på en fisk. Siden den øvre delen av kjeveleddet befinner seg i denne knokkelen, er den ofte er involvert ved kjevespenninger. Når hodeskallen har det bra og knoklene kan bevege seg fritt, beveger høyre og venstre temporalis seg slik at den har en rotasjonsbevegelse i to plan som går i takt med kraniosakralrytmen. Vagus nerven er kranienerven som kontrollerer de fleste organene i bryst- og bukhule. Siden denne nerven går igjennom en kanal mellom temporalis og occiput, så kan mange uforklarlige mage-/tarmproblemer eller ubehag i brysthulen, være helt eller delvis forårsaket av en ufri temporalis-knokkel som irriterer nerven gjennom kanalen.