Del 2 av artikkel: I dybden, om kraniosakralterapi
Min personlige reise inn i kraniosakralterapien
Når jeg skriver denne artikkelen så er det fordi jeg ønsker å fortelle litt om hva det er med denne terapiformen som er så viktig for meg. Fra min oppvekst i Lyngen i Troms har jeg på min egen kropp lært at naturens krefter alltid har vært nærværende, du kan ikke overse disse. Du kan ikke late som om snøfokken som slår som ispiler mot ansiktet, myggsvermene, døden eller 
midtnattsol ikke eksisterer. Om du sier at naturen er noe du kan kontrollere så er jeg ikke enig. Selv om vi kan påvirke våre naturlige omgivelser så kan vi aldri kontrollere den. Vi kan høste av naturens overflod eller vi kan ta med makt de siste restene som utarmer vårt eget livsgrunnlag. På samme måte er det med vår kropp, vi kan samarbeide med den, men vi kan ikke tvinge den når dens egne krefter arbeider i en annen retning.
Elektroingeniør var min første utdannelse. Her fikk jeg både forståelse for hvordan verden kan beskrives som mekaniske krefter, som hvilke krefter er i sving når noe er i bevegelse eller bråstopper, hvordan er det mulig å beregne at noe som bygges faktisk blir stående, eller hvordan sette sammen en maskin som fungerer. Jeg lærte hvordan styring og beslutninger kan omskrives til et sett av regler, eller med annet ord et dataprogram, hvordan elektrisitet og elektromagnetiske felt kan styres for å føres dit kraften trengs, til å skape varme eller få ting til å skje som å drive en motor. Min karriere som ingeniør stoppet egentlig som et resultat av en påkjørsel noen år tidligere hvor jeg, bortsett fra et leddbånd som gikk av i et kne, overhode ikke hadde blitt skadet. Derimot nektet mine øyne at jeg arbeidet med datidens dataskjermer.
Noen år senere hadde jeg tatt en akupunktør utdanning og hadde startet å jobbe ved Qi-Gong instituttet i Oslo hvor de hadde spesialisert seg på behandling av nakkesleng og lock-foot. Lock-foot er en teori om at en spesiell låsning i foten gir oss et mønster av “feilstilling” igjennom hele kroppen. Øyeproblemene mine hadde blitt adskillig bedre etter at jeg hadde fått behandling for nakkesleng fra påkjørselen. Ved Upledger instituttet hadde jeg begynt å studere kraniosakralterapi og for å forstå kroppens anatomi, tok jeg massasjeutdanning ved Axelssons Body Work School. Jeg høstet mye viktig erfaring ved Qi-Gong instituttet fra møtet med pasienter som ofte hadde fått sitt liv snudd på hodet etter tilsynelatende små uhell og som det etablerte helsevesenet ikke kunne hjelpe.
Hvor er jeg nå? Jeg arbeider som kraniosakralterapeut her i Oslo. Etter å ha skrevet, ved hjelp av mange informanter, fagretningslinjen for kraniosakralterapi som til slutt ble godkjent av Norske Natureterpeuters Hovedorganisasjon, bestemte jeg meg for at jeg vil forstå hvorfor kraniosakralterapi fungerer.
Vi har mange gode forklaringsmodeller, ofte en blanding av vitenskapelige forklaringer og satt sammen av erfaringer om hva som fungerer i praksis. Selv om disse modellene funger godt i vårt arbeide med pasienter, så forklarer de ikke, rent vitenskapelig, hva som egentlig skjer. Hvorfor får jeg, hos enkelte, bedre resultater hvis jeg holder hendene flere centimeter fra kroppen enn hvis jeg berører vedkommende? Jeg antar at det allerede finnes forskning som kan være med å forklare ulike elementer som inngår i det jeg gjør, men at denne forskningen kan være utført av helt andre grunner enn å finne ut hvordan en terapiform virker. For å være i stand til å kunne finne og forstå forskningsresultater som kan være av interesse for å utvide min forståelse av hva som faktisk skjer, tar jeg nå også enkeltfag på Universitet i Oslo, først og fremst matematikk og fysikk.
Resten av artikkelen handler om hvordan kraniosakralterapien har utviklet seg og hva jeg selv synes er viktig sider av terapiformen. I mitt virke er den rene kraniosakralterapien integrert med alt jeg har lært fra andre kilder, som kunnskap om mekanikk sammen med lærdom om muskel- og skjelettsystemet fra massasjeskolen og forståelse av hvordan kroppens elektromagnetiske felt sammen med viten fra den tradisjonelle kinesiske medisinen. Dette er en av de store styrkene til kraniosakralterapi slik den ble utviklet av John Upledger. Den er en selvstendig terapiform som fungerer helt greit ut fra seg selv, men samtidig gir den oss terapeuter et verktøy til å bruke all vår kunnskap som en enhet og ikke stykkevis og delt.