Del 9 av artikkel: I dybden, om kraniosakralterapi
De biodynamiske og somatoemosjonelle mekanismene
Etter at Upledger hadde ferdigutviklet kraniosakralterapi var det klart for ham at det trengtes et verktøy som kunne brukes når både kropp og følelser var involvert i en ubalanse. Dette verktøyet ga han navnet SomatoEmotional Release og registrerte navnet som et eget varemerke for ikke å risikere at betegnelsen skulle bli brukt om noe annet slik som det skjedde med navnet kraniosakralterapi.
Selv om den biodynamiske tilnærmingen og Upledgers SomatoEmotional Release er grunnleggende ulike så har de en viktig ting felles. Der ren biomekanisk behandling frigjør restriksjoner ved å støtte og hjelpe kroppen til selv å komme fri fra disse, så går vi nå over til noe vi kan beskrive med ord som gjennomgripende, kvantehopp eller metamorfose. Fra en nåtilstand i kropp og sinn, oppstår en helt ny tilstand hvor ikke bare kroppen vår har forandret seg, men hvor måten vi forholder oss til vår kropp, verden og vårt liv, har blitt annerledes. Kanskje er det lettest å beskrive det som om vi slipper erfaringer som har holdt oss tilbake eller går igjennom barrierer som har hindret oss i å være oss selv. Disse prosessene kan ikke styres mot et ønsket mål. Terapeutens hovedrolle her er å hjelpe pasienten å fullføre sin prosess eller forvandling.
Hvorfor er ikke SomatoEmotional Release en form for biodynamisk kraniosakralterapi?
Resultatet av disse kan være ganske like, men veien er ulik. Der de biodynamiske terapeutene ved hjelp av en ren og lett kontakt med pasientens kropp støtter denne til å hvile i ulike nivå av stillhetstilstand, noe som kan minne om meditativ tilstander, arbeider terapeuten ved SomatoEmotional Release som oftest mer aktiv med vevet i pasientens kropp. Når kroppslige spenninger slipper sammen med følelser eller erfaringer som henger sammen med disse spenningene, skjer ofte både en kroppslig og følelsesmessig spontan forandring når denne prosessen blir fullført på rett måte. Ut fra egne erfaringer og metoder fra etablerte samtaleterapiformer, utviklet Upledger en metodisk tilnærming til hvordan terapeuten ved hjelp av en dialog med pasienten kan hjelpe og støtte prosessen. Dialogen blir styrt av de kroppslige responsene på det som blir sagt, som oftest i form av rytmeforandringer. Selv om spontan innsikt ikke er uvanlig, så er meningen med disse dialogene ikke at pasienten skal, som i vanlig samtaleterapi, få forståelse av sine problem. I stedet støtter terapeuten pasienten slik at denne kan slippe en “knute” som virker som en hindring på mange plan. Knuten består alltid av kroppslige restriksjoner sammen med ulike grader av følelsesmessig stress, konkrete hendelser som har gjort et varig inntrykk eller andre ikke kroppslige komponenter. Om samtale blir brukt som en del av prosessen legges det vekt på respekt og samarbeid for en felles løsning i motsetning til tvang. Dette gjelder særlig motstand mot forandringer.
Se også artikkelen Sjokk og traume, fastlåste indre og ytre hendelser